Skrevet av: Kaja Henny Osnes

Maria Montessori trodde på én enkel, men kraftfull idé: Hvis vi vil skape en bedre verden, må vi begynne med barna. Ikke gjennom krav, press eller ferdige maler – men ved å gi dem rom til å utvikle seg til trygge, selvstendige og empatiske mennesker. For Montessori var fred ikke et mål i det fjerne, men noe som formes i hvert eneste barn, hver eneste dag.

“Averting war is the work of politicians; establishing peace is the work of education.”
– Maria Montessori - Education and Peace, p. 24

Å se potensialet i barnet

Montessori selv startet ikke livet med en klar plan om å endre verden. Likevel ble hun en foregangsfigur som trosset forventninger, brøt barrierer og gikk sin egen vei. Hun startet på ingeniørstudier, men fulgte etter hvert en sterkere indre drivkraft og søkte seg til medisinstudiet – på en tid da kvinner ikke var ønsket i forelesningssalene.

Som nyutdannet ble hun involvert i et forskningsarbeid ved en psykiatrisk klinikk i Roma. Der fikk hun ansvar for undervisningen av barn med utviklingshemming. Det hun oppdaget, skulle snu opp ned på samtidens syn på både læring og barn: Elevene hennes, som samfunnet hadde avskrevet som «ubegavede», oppnådde bedre faglige resultater enn såkalte normale barn. Dette vekket et grunnleggende spørsmål i henne – hva var det det tradisjonelle skolesystemet ikke klarte å gi barna?

For å finne ut av det begynte hun å jobbe med barn i et av Romas fattigste områder. Gjennom sitt arbeid oppdaget hun noe som grunnleggende forandret synet på læring: Når barn får tillit, tid og mulighet, blomstrer de. 

Hun så at barn ikke trenger å pusses på for å bli noe – de trenger å få være det de allerede er: mennesker med iboende drivkraft, verdighet og styrke.

Mer enn materiell

I dag kjenner mange til Montessori gjennom fargerike matteperler, sandpapirbokstaver og det rosa tårnet. Materiellet er vakkert og gjennomtenkt, men det er ikke hjertet i pedagogikken. Det er barnet som er hjertet.

Det handler ikke om å lære raskere eller “bedre”, men om å lære på en måte som gir mening. Det handler om å erfare:

Jeg kan klare dette. Jeg forstår. Jeg bidrar.

Den opplevelsen bygger ikke bare kunnskap – den bygger karakter.

Å gi barna det de virkelig trenger

Når barn får muligheten til å gjøre ekte oppgaver, løse utfordringer og delta i fellesskapet, skjer noe viktig: De får oppleve at de er betydningsfulle. De får kjenne mestring med hele kroppen. De lærer å håndtere egne følelser, samarbeide og finne løsninger.

Dette er grunnlaget for det Montessori kalte kosmisk undervisning – tanken om at barnet skal få oppdage sin plass i den store sammenhengen. 

At alt vi gjør, påvirker noe eller noen, og at vi alle har en rolle i helheten.

En gave til barn – og til foreldre

Vi ønsker alle å gi barna våre det beste. Vi ønsker at de skal bli trygge, gode mennesker som står støtt i seg selv. Montessoripedagogikken gir oss verktøyene til nettopp det. Den hjelper oss å se barnet med nye øyne – ikke som noen som skal formes, men som noen som skal støttes.

Barn som får vokse i sitt eget tempo, med voksne som har tillit til dem, utvikler:

•  indre ro
•  empati
•  ansvarsfølelse
•  gleden av å bidra
•  kjærlighet til naturen og menneskene rundt seg

De lærer å se sammenhenger, løse konflikter og tro på at de kan gjøre en forskjell. Og det er kanskje den største gaven vi som foreldre kan gi dem.

For det er kansje akkurat der fred begynner – i barnet som får lov til å være seg selv, fullt og helt.