Skrevet av: Kaja Henny Osnes

Hvorfor konkret arbeid med hendene betyr så mye for både barn og voksne

Det finnes en stille, men kraftfull sannhet som mange av oss har kjent i kroppen uten nødvendigvis å kunne sette ord på den: Når vi bruker hendene, når vi skaper, strikker, sorterer eller former noe, skjer det noe i oss. Vi blir mer til stede i øyeblikket. Vi prøver, feiler og nå vi får det til føler vi mestring. Vi blir rett og slett litt gladere.

Forskning viser at aktiviteter som innebærer arbeid med hendene – enten det er å klippe, bake, reparere, strikke eller forme noe – gir en dyp følelse av tilfredsstillelse. Det handler alltid om mer enn det ferdig resultat, det er prosessen som får det til å krible og boble i oss. 

For mange av oss, både barn og vokse går store deler av dagen med til å se inn i en skjerm, sitte i timesvis og produsere noe som ikke kommer ut som noe håndfast i den andre enden. Det er rett og slett sjelden vi ser den fysiste resultatet at det vi bruker tiden vår på. Derfor er det så vidunderlig å involvere hendene i lek og læring. 

Maria Montessori forsto dette lenge før moderne forskning satte begreper på det.

Hun så at hånden ikke bare er et redskap, men en bro mellom tanken og verden.

At barnet, gjennom hendene, får tak i virkeligheten  – og derfra bygger forståelse, selvtillit og glede.

Når barnet får bruke hendene skjer det noe magisk.

Når et barn får helle vann, brette en klut, sortere perler eller stable klosser, er det ikke bare tidsfordriv. Det er læring på sitt mest naturlige og meningsfulle. Kropp, sanser og tanke jobber sammen. Barnet kjenner at en handling fører til et resultat, at det kan bidra, skape ting og endre verden bare bittelitt.

Montessori så dette så tydelig at hun gikk i gang med å utvikle et helt nytt undervisningsmateriell – Montessorimateriell, som det heter i dag. Materiellet – eller læringsverktøyet, som vi kaller det – er konkret, taktilt og vakkert, nettopp for at barn skal få bruke hendene aktivt i læringen. Ikke bare fordi det er “gøy”, men fordi det for mange barn rett og slett er nødvendig for å forstå sammenhenger.

Montessori mente at hånden hjelper barnet å tenke, det mener vi også.

Hva kan vi som foreldre gjøre?

Vi bruker hendene hele dagen, bevisst og ubevisst og heldigvis trenger ikke sensorisk læring med hendene å være avansert for å være virkningsfull. Vi kan starte med noe så enkelt (se bort fra morgenstress og tidsklemme) som gi barna:

• Tid til å prøve selv; tegne, kle på seg, knyte skoene, få opp den vrange glidelåsen.

• Små oppgaver som er "ekte" og som betyr noe; rydde klossene, vanne blomstene, mate hamsteret. 

• Leker og materiell/læringsverktøy de kan holde, flytte, stable, helle, forme med hendene. Både på fritiden og når de skal lære.
  

• Et miljø der feiling er lov og mestring er mulig

Vi foreldre trenger heller ikke fylle dagen med aktiviteter, vi kan kanskje øve oss litt på å stå i pausene mellom det ene og det andre, selv når det føles umulig. Tåle armer og bein og spørsmål om hva som skal skje nå, uten nødvendigvis å handle umiddelbart.

Noen av de sterkeste mestringsøyeblikkene oppstår når barnet setter i gang med å gjøre noe det har sett for seg at det vil klare og endelig får kjenne på den vidunderlige følelsen: 

Dette fikk jeg til, helt selv!

Da finnes det plutselig ingen grenser for hva vi kan gjøre i denne verden.

Montessori visste dette for over hundre år siden. Forskningen bekrefter det i dag.
Og vi som har med barn å gjøre ser det selv, hver gang et barn kommer oss i møte med glitrende øyne for å vise noe det har laget med hendene, helt selv.

Kilder

Biali Haas, S. (2019). Working With Your Hands Does Wonders for Your Brain. Psychology Today.
Lillard, A. (2017). The Work of the Hand. NAMTA Journal.